1T-Areal-, sinus- og cosinussetingen

Videoen tilknyttet denne videoen finner du ved å gå inn på denne linken. Notatene som jeg brukte under produksjonen kan du studere om du åpner notater. Du bør se videoen og studere notatene før du går videre på teksten under.

Dette kapitlet dreier seg egentlig om disse tre setningene. I videoen har jeg vist noen av de anvendelse som disse setningene har. I de eksemplene som jeg viste, kunne vi bruke setningene uten å tenke oss så mye om. Merk deg følgende om disse oppgavene:

1. Alle vinklene var spisse, altså mellom 0° og 90°. Blant annet kunne vi se det greit fra figurene fordi forholdene mellom alle sidene var tegnet nøyaktig. Det kan bli annerledes hvis én vinkel er stump, altså mellom 90° og 180°. 
2. Hvis vi en trekant har fått oppgitt lengden av to av sidene og den mellomliggende vinkelen mellom disse sidene, er vi helt trygge. Se trekanten under:

I denne trekanten  kjenner vi sidene AB og AC. De har henholdsvis lengden c og b. Den  mellomliggende vinkelen til sidene AC og AB, er vinkelen som vi markert. I en slik situasjon er alt bestemt. Vi kan både bruke arealsetningen, sinussetningen og cosinussetningen med vellykket resultat. Det blir helt annerledes om vi fikk oppgitt de samme sidene, men én av de andre vinklene. 

Noen ganger kan en oppgavebeskrivelse gi to løsninger. Det skal vi nærmere på i videoen "En oppgave. To løsninger". Det gjelder å kjenne igjen situasjoner når vi er helt trygg, og situasjoner der vi kan få flere løsninger.